- Humla suser
I en liten park, i en større by
Ligger de og ler uten å forstå
hva det kan bety
Det var hennes insj, hun bare kjørte på
Snakket seg til mot, banket på en dør
og her er de nå
Plen mot hender og lår,
de skåler for seg selv
Finner skygge under trærne
Bruker tiden de får, og plutselig er det kveld
Hjertet banker under klærne
De håper begge to at det her kan bli til no’
men sier ingenting
Kjenner du det? Blir du med?
De virvles inn i varme vinder
Humla suser, ser du det?
Kanskje den som leter finner fred
Toner strømmer ut fra en åpen dør
Hun går midt i veien, er varm og ør
Ha’kke kjent den spenningen før
Hun ser tilbake, trikken glir forbi
Han står der fremdeles
Juni lyser i pastell
Hun holder ham i hånda, nøler litt allikevel
Men kjenner hva hun tror på,
kjenner hva hun må
Kjenner hun kan tørre det hvis han tør og
De håper begge to at det her kan bli til no’
Men sier ingenting
Kjenner du det? Blir du med?
De virvles inn i varme vinder
Humla suser, ser du det?
Kanskje den som leter finner fred
2. Jeg var ikke gått i stykker likevel
Der ute går det no’n og håper
at det ordner seg for den
som ikke finner veien
og snart blir maktesløs igjen
Her inne henger det et speil,
og jeg har fått smilerynker på – luggen er grå
men skulle ikke den roen komme og?
Alle dager dro meg med seg
Det knirket til det løsnet av seg selv
Jeg visste ikke, men nå vet jeg
Jeg va’kke gått i stykker likevel
Fremdeles kan jeg kjenne varmen
fra en hånd som strøk mitt kinn
og varmen sèg inn
rørte litt i selvforakten min
Når noen holder deg med blikket,
ser rett inn i alt du er
kan du ikke gjemme noe der
Alle dager dro meg med seg
Det knirket til det løsnet av seg selv
Jeg visste ikke, men nå vet jeg
Jeg va’kke gått i stykker likevel
Hør skammen sin sang
Stikker litt hver gang
Mmm
Jeg følte det var feil å trenge så mye
og håpet de sku’ se hvor vondt det var
Men så snublet jeg på veien,
brukte år på å finne meg igjen
Om kvelden, når stillheten blir støy
for alle som gjemmer bort en tid
og lar den gå
husk at den er del av deg den og
Om noe, formes vi av andre
som vi møter på vår vei,
om det er lett eller ei
Et stille takk til dem som møtte meg
Alle dager dro meg med seg
Det knirket til det løsnet av seg selv
Jeg visste ikke, men nå vet jeg
Jeg va’kke gått i stykker likevel
D’er fortsatt mye å forstå
men kanskje denne roen kommer og
3. Noe å bygge på
Trodde du den kom, den dagen alle snakket om,
nå er den her og du er tom
Du har passet inn og passet på,
men ikke lyttet nok til hva du føler nå
Hvil deg her på grusen,
her kan du legge hodet ned
Når du er aleine, vandrer hvileløst i regnet
vet du godt hva du skal si
For du vet hva du vil, men bare får det ikke til
og kjenner tiden gli forbi
Hvil deg her på grusen,
her kan du legge hodet ned
Kjenn at den du er kan få stemmen til å bære
den virker når den må
D’er lettest å la være når det river i det nære
men du finner no’ å bygge på
Det er du – det er du som vet hva
Det er du – det er du som vet hva du vil ha
Du ventet på den dagen
du sku’ kjenne det i magen
at d’er nå, d’er nå det skjer
Alle krefter drar, du finner fram alt hva du har
Nå er du klar for noe mer
Hvil deg når du kan,
for snart skal du ligge mykere
Storm i alle kast, men du er stødig, du er fast
og holder roret likevel
peiler ut en vei og kjenner veggen flytte seg
det er en seier i seg selv
Hvil deg når du kan,
for snart skal du ligge mykere
Kjenn at den du er kan få stemmen til å bære
den virker når den må
D’er lettest å la være når det river i det nære
men du finner no’ å bygge på
Det er du – det er du som vet hva
Det er du – det er du som vet hva du vil ha
Det er du – det er du som kan se det
Det er du – det er du som vet hva som må skje
4. Hjem
Det regner igjen
Jeg er hjemom, ser deg ved bordet
men du skal til en venn
orker ikke prate
det er stille her
altfor stille
Du vet hva jeg vil
Ser på blikket at jeg vil vite
men jeg roter det til
så ber om ganske lite
det er stille her
altfor stille
Kanskje du tror det løsner av seg selv
hvis du skygger banen i kveld
at d’er håp likevel
Hvor er det blitt av deg
Du var nær, men nå er du mange mil fra meg
selv om du sitter rett her
venter jeg på at du skal hjem
Jeg savner varmen din
og at hodet ditt hviler tungt mot skulderen min
selv om du sitter rett her
venter jeg på at du skal hjem
De ordene jeg får
de blir hengende midt i lufta
d’er sånn hver gang du går
Jeg f’åkke tak i noe av det
men prøver igjen
og for hver gang blir det verre
så jeg blir til en
som bare venter på deg
Kanskje du tror det løsner av seg selv
hvis du skygger banen i kveld
at d’er håp likevel
Hvor er det blitt av deg
Du var nær, men nå er du mange mil fra meg
selv om du sitter rett her
venter jeg på at du skal hjem
Jeg savner varmen din
og at hodet ditt hviler tungt mot skulderen min
selv om du sitter rett her
venter jeg på at du skal hjem
Begge to savner det paret vi var
Og jeg prøver å gi deg den tida det tar
Jeg gir og du drar
Igjen er det jeg som har håpet for to
jeg trodde det holdt men det drukner meg jo
og bare du kan gjøre no
Det regner igjen
Jeg er hjemom, ser deg ved bordet
men du skal til en venn
orker ikke prate
det er stille her
altfor stille
Du vet det er sant
at i ettertid blir man klokere
men en gang i blant
vil man bare holde fast i det man fant
Kanskje du tror det løsner av seg selv
hvis du skygger banen i kveld
at d’er håp likevel
Hvor er det blitt av deg
Du var nær, men nå er du mange mil fra meg
selv om du sitter rett her
venter jeg på at du skal hjem
Jeg savner varmen din
og at hodet ditt hviler tungt mot skulderen min
selv om du sitter rett her
venter jeg på at du skal hjem
Hjem
5. Bedre dager
Sparker fra og står på stedet hvil
Du prøver å puste mens du går, men
du får det ikke til
Kanskje vet du ikke hva du vil
De andre har klare ambisjoner
Seiler med beskjedne smil
Rart at alle drømmer er for små
men for store er de og
Sånn kan det gå, det kommer flere
dager som blir mye bedre
La oss starte i det små
med noe å håpe på
Et snev av ro
og større tro på
på bedre dager snart
La det være klart
Kjenner du det gnager der et sted
Du tror du plasserer alle vondter
men er bare like ved
Dette grå som ikke har noen ord
kan feste en hånd rundt perspektiver
tåkelegge der du bor
Rart at alle drømmer er for små
men for store er de og
Sånn kan det gå, det kommer flere
dager som blir mye bedre
La oss starte i det små
med noe å håpe på
Et snev av ro
og større tro på
på bedre dager snart
La det være klart
Du vil dit hvor menneskene bor
Du drar helt alene uten seil og uten ror
Håper på å legge til et sted
hvor det er lunt og kanskje trangt
men det er bare bra iblant
Rart at alle drømmer er for små
men for store er de og
Sånn kan det gå, det kommer flere
dager som blir mye bedre
La oss starte i det små
med noe å håpe på
Et snev av ro
og større tro på
på bedre dager snart
La det være klart
6. Huset
D’er vår tur nå, sier de, til å ta oss av deg
I huset de har ordnet er det varmt og rent
På kjøkkenbordet står det blå forglemmegei
Og hvis jeg bytter vannet, holder de seg pent
Allting ser helt annerledes ut enn før
Og der vi løp som barn går det en motorvei
Men hengebjørka står igjen
og trøster sånn som trærne gjør
For somrene i skyggen husker bare jeg
De smiler kjærlig når jeg går hjem
Men jeg ser det skjer noe i dypet av dem
For de vet at når jeg sover får jeg fred
Og håper i det stille at den søvnen varer ved
Tiden kryper sakte bak gardinen min
og jeg blir redd for alt det mørke når jeg sitter ned
En urolig sjel tar ikke fri, er døgnåpen i all sin tid
Jeg hviler når jeg kan, de finner trøst i det
Å skrive sin historie tar mange år
Det er en evighet av liv å se tilbake på
Når jeg ser dem komme hit, de som var barn i går
Da vet jeg det gikk bra, og syns det holder nå
De smiler kjærlig når jeg går hjem
Men jeg ser det skjer noe i dypet av dem
For de vet at når jeg sover får jeg fred
Og håper i det stille at den søvnen varer ved
7. Hvor skal alle sammen
Toget kommer snart
Jeg tenner nok en sigarett her jeg står
Jeg myser over hoder
Spiller gjennom alt du nevnte i går
Og for hver gang er tonen skarpere enn før
Jeg hører nye ting jeg vet jeg ikke bør
For når du sparker fra
står jeg igjen
vet ikke hvor jeg skal dra
Fire over sju
og sola synker i en blek horisont
Toget triller inn
til riktig tid, for dem som bryr seg om sånt
Tenk om jeg dro og aldri ringte deg igjen
og bare glemte alt
For når du sparker fra
står jeg igjen
vet ikke hvor jeg skal dra
Hvor skal alle sammen
har noen plass til meg
Jeg trodde jeg var hjemme her
men du ser en annen vei
Vi kommer og vi går
D’er det vi gjør, det er sånn menneskene er
Toget skal til Skien, jeg har ingenting å finne på der
Ser meg omkring, et annet spor går langt av sted
men jeg er for redd for det
For når du sparker fra
står jeg igjen
vet ikke hvor jeg skal dra
Hvor skal alle sammen
har noen plass til meg
Jeg trodde jeg var hjemme her
men du ser en annen vei
8. På ubestemt tid
D’er stille her i kveld
du kommer inn og stabler ved
Det er kaldt og september
som sniker seg inn gjennom vinduet
Her sitter vi
med alt jeg håpet livet skulle gi
men liv kan skifte fort og jeg blir så urolig
alt jeg har er lånt på ubestemt tid
og det er sånn det må forbli
Dagene kan løpe fort av sted
vi passer tiden og gjør det vi må
Et sted på veien stanser vi en stund
og finner sammen, passer på
Og barnehender vikles inn i våre,
veden brenner, hendene i håret,
likevel urolig
alt jeg har er lånt på ubestemt tid
og det er sånn det må forbli
D’er livets ironi
når jeg er redd bare fordi jeg elsker no’n
og lengter hjem
for hvis man elsker noen kan man miste dem
Men det sånn det må forbli
Det er sånn det må forbli